Går det an å bli så trøtt at det ikke lenger går å spille Bubble Shooter? Ja det gjør det. Det kommer til slutt så langt at du ikke klarer å se forskjell på fargene, og du ser heller ikke helt klart hvor du sikter. Egentlig så skjønner jeg ikke hvorfor jeg sitter oppe. Det er helt tullete. Jeg er jo så trøtt at jeg holder på å sovne på stedet. Egentlig så satt jeg å snakket med Teodor. Men så sa han at han ble borte i fem minutter, for han skulle ta seg en røyk. Så jeg begynte å spille Bubble Shooter isteden. Det tok litt lenger enn 5 minutter, for nå har det gått ganske mye lenger enn en time. Så jeg har spilt i over en time uten å egentlig legge merke til det. I tilegg har jeg hørt på den samme sangen i over to timer nå, uten å legge merke til at den fortsatt går.
Så, i dag var jeg på jobb. Jeg åpnet. Så da startet jeg 10. Men jeg må jo så klart være der en minst en halvtime tidligere. Kl 9 i dag sto jeg opp, eller ti over 9 var det vel. Åh, jeg var så trøtt. Sitte oppe til kl halv 4 i går natt var ikke lurt. Men jo, jobb var egentlig helt greit. Det gikk ganske fort. Noe som er litt utrolig er mengden søppel jeg har kastet i dag. Jeg kastet sikkert søppel i over en time. Sjefen mente at vi skulle kaste den ene utstillingsdukken fordi den manglet armer. Det gikk jeg ikke med på, så jeg tok den med meg hjem isteden. Har alltid ønsket meg en utstillingsdukke. Tror jeg skal tatovere (eller det blir vel tegne med tusj) hele henne. Og så klart sminke henne, og muligens kle på henne. Det blir rett og slett som barbie for vidrekommende. Resten av dagen har forresten vært kjempe fin.
Til onsdag får jeg lønning. Da skal jeg bestille hår. HERREGUD, å jeg gleder meg. Tenker omtrent ikke på annet enn det og at jeg snart blir 18. Jeg skal få langt hår igjen. Endelig. Er så lei av det håret jeg har nå at jeg kunne spydd. Jeg er lei av å ha guttete kort hår. Nå skal jeg få langt, fint, lyst hår. Det mest idiotiske med det er at jeg går rundt å innbiller meg at alt skal bli totalt perfekt bare jeg får det håret. Akkurat på samme måte jeg gjorde med cheeksene. Verden blir kanskje ikke perfekt om jeg får langt fint hår, men jeg blir nok litt gladere når jeg ser meg selv i speilet. Nå er jeg nemlig innom den perioden i året der jeg syns alt med kroppen min er galt. Der alt bare ser misdannet og snodig ut. Det går nok snart over. Langt hår vil nok hvertfall fikse opp i det.
Nå sitter jeg å røyker mine egene sneiper, for jeg gidder ikke reise meg for å hente mer røyk. Flashback fra 9.klasse. Den samme sangen går fortsatt. På tven går Cheers, og jeg vurderer å kanskje legge meg snart. Må nemlig litt tidlig opp i morgen, for jeg skal spise middag hos Lene. Så jeg må ta halv 4 bussen til Klyve. Det minnet meg på hvor lite jeg egentlig har spist i dag, og hvor sulten jeg egentlig er. Kanskje jeg tar meg noe mat før jeg legger meg. Eller kanskje jeg bare trøkker i meg resten av sjokoladen som allerede er åpnet.